En femtedel færre inkassosaker i Norden under pandemien

Tross nedstengninger og økt arbeidsledighet under pandemien har betalingsevnen til nordiske husholdninger og bedrifter styrket seg siden starten av koronautbruddet, viser en analyse utført av Intrum, Europas største inkassoselskap.

Tross nedstengninger og økt arbeidsledighet under pandemien har betalingsevnen til nordiske husholdninger og bedrifter styrket seg siden starten av koronautbruddet, viser en analyse utført av Intrum, Europas største inkassoselskap.

Tallene til Intrum viser at både antallet og størrelsen på inkassosaker i Norge, Danmark, Finland og Sverige var i gjennomsnitt 20 prosent lavere ved utgangen av desember 2021 enn ved pandemiens start i mars 2020. Nedgangen omfatter både husholdninger og bedrifter.

– Tross ulike tiltak i hvert land for å bekjempe viruset har vi sett en overraskende lik trend over tid nå for inkassosaker i Norden, som fortsatt er på et lavere nivå enn før pandemien. En viktig årsak er at flertallet av nordiske husholdninger har fått en romsligere økonomi fordi de har spart mer. Samtidig har mange bedrifter fått statlig støtte, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør for Intrum i Skandinavia.

Mange husholdninger i de fire nordiske landene i analysen Nordic Debt Collection Analysis har klart å spare mer fordi smitteverntiltak har redusert mulighetene for forbruk på for eksempel restaurantbesøk, hotellopphold og konsertbilletter. Dette gjelder også i Sverige hvor myndighetene valgte å holde landet stort sett åpent under pandemien.

– På sikt forventer vi at antallet inkassosaker vil øke til mer normale nivåer. Dette vil trolig først skje når smitteverntiltak som begrenser forbruksmuligheter og statlige støtteordninger etter hvert fases ut, noe som avhenger av sykdomsbildet, sier Hjellegjerde Martinsen.

Størst nedgang blant unge

Nedgangen i inkassosaker var størst blant unge under tretti år, viser tallene til Intrum. Dette henger sammen med at unge har færre faste kostnader som til bolig- og billån, og kan derfor enklere justere forbruket sitt. Samtidig er det sannsynlig at unge generelt bruker en større andel av inntektene sine på aktiviteter som er blitt begrenset av smitteverntiltak, som besøk på barer, restauranter og konserter.

Tallene våre viser også at høyere strømpriser ga en økning i inkassokrav i høst og vinter. Antallet strømkrav i de fire nordiske landene var likevel samlet sett lavere enn før pandemien og lavere enn det vi ville ha forventet basert på historiske tall.

– Mange husholdninger har klart å betale høyere strømregninger, trolig fordi de har økt sparemidlene sine under pandemien. Samtidig er det viktig ikke å glemme dem som har blitt permitterte eller mistet jobbene sine under pandemien, og som sliter mer økonomisk. For dem er situasjonen krevende, sier Hjellegjerde Martinsen.

Utsikter

Pandemien førte i 2020 til den største økonomiske nedturen siden andre verdenskrig, men har så langt ikke resultert i økte betalingsproblemer. Dette skyldes i stor grad statlige kompensasjonsordninger til permitterte og bedrifter, og økt sparing på grunn av færre forbruksmuligheter.

Vi forventer at antallet inkassosaker vil gradvis stige til mer normale nivåer men det avhenger av hvordan pandemien utvikler seg og når de statlige kompensasjonsordningene avvikles. I tillegg blir det viktig å følge med på utviklingen i inflasjonen og rentenivåene i Norden.

– Gjeldsgraden blant nordiske husholdninger er betydelig høyere enn i andre europeiske land. Det medfører at økte renter vil redusere kjøpekraften til nordiske husholdninger mer enn i andre regioner. En kombinasjon av økte priser og høyere renter kan bli utfordrende for mange, selv med et sterkt arbeidsmarked, sier Hjellegjerde Martinsen.

Last ned Nordic Debt Collection Analysis 2022:

http://www.intrum.no/bedriftstjenester/rapporter/nordic-debt-collection-analysis/nordic-debt-collection-analysis-2022/