Kjente svindelmetoder og hvordan du unngår de

Kort oppsummert for å hindre svindelmetoder:

Her er noen korte tommelfingerregler å følge for å unngå å bli svindlet.

• Banken ber deg aldri om BankID-kode, passord, kortinformasjon eller om å flytte penger til en «sikker konto».
• Banken ber deg aldri logge inn via en lenke i SMS eller e-post.
• Legg på, og ring oss selv på nummeret som står på nettsiden eller kortet.
• Hast er et faresignal. Svindlere vil at du skal handle før du rekker å tenke.

Vi i Intrum jobber kontinuerlig med å stanse svindelforsøk der vårt navn brukes.  Saker vi kjenner til publiseres her for å informere kunder hva de burde unngå.

Ulike svindelmetoder

Noen av de mest brukte svindelmetodene vi kjenner til nå baserer seg rundt forfalskning av andres kontaktinformasjon eller navn. Ofte inneholder det lenker de ønsker at du skal trykke på for å oppgi sensitiv informasjon. 

Spoofing

Spoofing skjer gjerne over telefonsamtaler, der svindelere forfalsker avsenderen ved å bruke alias for nummeret de egentlig ringer fra. Det kan fremstå som en tilfeldig normal person med norsk nummer, men hvis man svarer på samtalen er det en annen avsender enn nummeret viser. Eieren av nummeret er som regel alltid uskyldig, og har ikke gjort noe for å ende opp i en liste av numre som brukes til spoofing. Å forhindre dette har også vist seg å være vanskelig for teleoperatørene. 

Phising

Phising er en kjent metode via mail der avsendere prøver å få deg til å trykke på lenker og gi fra deg sensitiv informasjon. Ofte kan avsender på disse forsøkene også virke troverdige. Et knep er å aldri åpne lenker fra ukjente avsendere. Det er også mulig å holde musepekeren over feltet med lenke, for å se hva URLen egentlig inneholder, og tegn til svindel. 

Smishing

Smishing er lignende phising, men på SMS. Siste årene har det vært rapportert mange slike meldinger der avsender fremstår som Posten, informasjon om bompenger, Skatteetaten o.l. Det man må vite da er at ingen slike avsendere ville bedt deg trykke på en lenke eller oppgi informasjon direkte. Oppsøk heller avsenderens nettside selv, og logg inn trygt via deres egen portal, uten å trykke på lenke i SMSen. 

Vishing, deepfake-svindel og "hei mamma"-svindel

Noen flere kjente svindelmetoder som brukes mye er vishing, deepfake-svindel og "hei mamma"-svindel.  

Vishing er lignende phising, men over telefonsamtale. Ofte imiterer avsender å være f.eks. politi som behøver informasjon, eller bankansatt som ber deg gjøre tiltak.  

Deepfake-svindel er en økende svindelmetode, der kunstig intelligens brukes for å imitere personer du kjenner sin stemme. Dette gjør det enda vanskeligere å avsløre som svindel, da det høres ut som en du stoler på og kjenner.  

"Hei mamma"-svindel er som regel et forsøk på å få folk til å tro at barnet deres har mistet telefonen sin. Den innebærer at man får en SMS fra et ukjent nummer, og dialogen videre gjerne handler om å få tilsendt penger til f.eks. ny telefon. Denne svindelen tar ingen høyde for om mottakere faktisk har barn, og kan derfor ofte gjennomskues, men har også utviklet seg til å bruke andre familieroller.

Andre svindelmetoder som brukes i Norge:

• Falsk bankansatt / politi på telefon (ofte med falskt nummer som vises på skjermen)
• BankID-svindel, der offeret blir lurt til å godkjenne en innlogging eller signering
• Investeringssvindel, gjerne med falske annonser der kjendiser og AI-video brukes
• Kjærlighetssvindel
• Svindel på Finn og annen netthandel (falske betalingssider, fraktlenker)
• Fakturasvindel og direktørsvindel, særlig relevant for bedriftskunder

Har du blitt svindlet?

Hvis uhellet er ute, er det viktig å handle riktig for å stoppe skaden.  

1. Ring banken med en gang hvis det er snakk om pengeoverføring.
2.  Avbryt kontakt med svindel-avsender.
3.  Dokumenter hendelsen med skjermbilder, kontonumre, brukernavn o.l.
4. Politianmeld svindelen