Hvordan få bedre likviditet i bedriften

Bedriften din kan ha god økonomi, men det betyr ikke nødvendigvis at du har god likviditet. Lurer du på hva du kan gjøre for å forbedre likviditeten i din bedrift? Her er 7 rutiner du bør ha på plass for å sikre god likviditet.

Hva er likviditet?

Likviditet er en person eller en bedrifts betalingsevne. Altså evnen til å betale løpende utgifter. For en bedrift kan det være evnen til å dekke utgifter som lønn, skatt og leie av lokaler, mens for en privatperson er det som regel at man kan betale løpende utgifter som husleie, strøm og mat.

Definisjon på likviditet

Likviditet betyr at du kan dekke forventede og uforutsette utgifter. Hvis bedriften din har god likviditet betyr det at bedriften din også er god til å innfri betalingsforpliktelsene sine.

Hvorfor er god likviditet viktig?

Hvis du som bedriftseier kan vise til at bedriften din har god likviditet vil du lettere kunne å tiltrekke leverandører, samarbeidspartnere og investorer. God likviditet viser at bedriften har god betalingsevne og kan betale fakturaene sine i tide.

Tre personer som snakker sammen, illustrerer de snakker om likviditet i bedriften.
LIKVIDITET VS. LØNNSOMHET: Selv om bedriften din driver lønnsomt, betyr ikke det nødvendigvis at likviditeten er god.
God likviditet viser at bedriften din kan betale fakturaene sine i tide.
Intrum

Definisjon likvide midler

Likvide midler er eiendeler du lett kan omsette og brukes for å gjennomføre et kjøp her og nå. De mest likvide midlene er kontanter og bankinnskudd, andre likvide midler kan være:

  • Verdifulle eiendeler
  • Lokaler
  • Biler
  • Kundefordringer

Disse likvide midlene ansees som god kjøpekraft på kort sikt. Hvis det for eksempel dukker opp en uforutsett regning kan du omsette noe du eier til kontanter slik at du får dekket regningen. 

Med likvide midlene kan du altså sikre at bedriften din ikke går øyeblikkelig konkurs dersom det dukker opp uforutsette utgifter eller hvis kunder ikke betaler for produkter eller tjenester.

Likviditetsstyring: Gode rutiner er nøkkelen til god likviditet

God likviditetsstyring handler om å gjennomføre tiltak og lage gode rutiner som gir deg bedre kontroll og oversikt over betalingsevnen til bedriften din. Dette gjelder kanskje særlig for deg med en liten bedrift eller deg som akkurat har etablert en bedrift og har en sårbar økonomi. Dårlig økonomi kan bety spikeren i kista for en liten bedrift eller en bedrift i oppstartsfasen. Derfor er det helt essensielt å få på plass gode rutiner for å få god likviditet.

En likviditetsanalyse og et likviditetsbudsjett er to ting som er kan hjelpe deg og bedriften din med å få et godt utgangspunkt og god oversikt over den økonomiske situasjonen for din bedrift. 

Likviditetsanalyse gir deg oversikt over kontantstrømmen

En likviditetsanalyse viser hva som påvirker kontantstrømmen, eller cash flow som det også kalles, i din bedrift. Likviditetsanalysen skal altså kartlegge din bedrifts betalingsevne. Denne analysen vil gi deg et godt utgangspunkt for å ta de riktige beslutningene når du for eksempel skal vurdere nyinvesteringer eller hvor du kan hente likvide midler fra hvis det dukker opp en uforutsett regning.

Man bør gjennomføre en likviditetsanalyse med jevnlig mellomrom slik at man får oversikt over både kortsiktige og langsiktige endringer. På den måten vil du få oversikt over gjentagende mønstre som bedriften din møter og bør være forberedt på, som for eksempel:

  • Høysesong og lavsesong
  • Store handledager som Black Friday og førjulstiden

Likviditetsbudsjett gir deg oversikt fremover i tid

Et likviditetsbudsjett gir deg en oversikt over hvor mye likvide midler bedriften vil ha tilgjengelig i en fremtidig periode. På den måten får bedriften et verktøy for å sikre at du til enhver tid har penger nok på konto for å dekke bedriftens løpende utgifter.

Finn ut hvordan du setter opp et likviditetsbudsjett.

Likviditetsbudsjettet gir bedriften din et verktøy for å sikre at du til enhver tid har nok penger på konto for å dekke bedriftens løpende utgifter.
Intrum

Likviditetsgrad - hva er det?

Likviditetsgrad er formelen for å regne ut om bedriften din har god eller dårlig likviditet. Likviditetsgraden er et viktig nøkkeltall, Vi skiller mellom ulike likviditetsgrader:  

  • Likviditetsgrad 1 er på forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
  • Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom omløpsmidler, minus varelager og kortsiktig gjeld.
  • Likviditetsgrad 3 er forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene, altså kontanter og penger du har på konto, og den kortsiktige gjelden.

Har du gode rutiner på disse 7 tingene, får du også god kontroll på likviditeten

1. Fakturering: send faktura i tide

Enten du har et enkeltmannsforetak eller en litt større bedrift er du pålagt å sende en faktura når du selger en vare eller tjeneste til en kunde – uavhengig av størrelsen på beløpet. Fakturaen må senest sendes en måned etter at varen eller tjenesten er mottatt.

Hvis du ikke fakturerer kunden din får du heller ikke penger inn til bedriften din. Dette vil kunne få store konsekvenser for videre drift av virksomheten din. Derfor er det viktig at du vurderer flere aspekter rundt fakturering, som om du selger med tap eller om du fakturerer for sent. Dette er faktorer som kan påvirke kassekreditten til bedriften.

Hva skal en faktura inneholde?

Staten stiller flere krav til hvordan en faktura skal se ut. Blant annet skal fakturaen inneholde:

  • Dato for utstedelse
  • Forfallsdato
  • Tid og sted for levering
  • Beskrivelse av produktet eller tjenesten, inkludert antall eller omfang
  • Pris
  • Merverdiavgift og eventuelle andre avgifter
  • Kjøperens navn, adresse eller organisasjonsnummer
  • Selgerens navn og organisasjonsnummer, husk å avslutte med MVA hvis firmaet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret

Les mer om kravene til hvordan du skal sette opp en faktura på nettsidene til Altinn eller sjekk ut denne sjekklisten for hvordan du lager en god faktura.

Vær føre var: ta en kredittsjekk av kunden

En kredittsjekk er en kontroll av økonomien og betalingsevnen til en privatperson eller en bedrift. Det er rett og slett en “helsesjekk” av likviditeten til bedriften eller personen du skal inngå en avtale med.

Hvis du for eksempel tilbyr avbetaling til kundene dine, er det være lurt å gjennomføre en kredittsjekk på forhånd. På den måten får du et bilde av deres kredittverdighet og om du bør la de få handle hos deg på avbetaling eller ikke. En kredittsjekk kan hjelpe deg å ta bedre beslutninger og unngå at du taper kreditt.

2. Kredittid: få inn pengene raskere

Kredittid er antall dager kunder bruker på å betale for varen eller tjenesten. Kredittiden bør være så lav som mulig fordi den påvirker bedriftens likviditet. Hvis bedriften din har høy kredittid bør du se på tiltak for å få ned kredittiden. Det kan for eksempel være å sende ut en betalingspåminnelse etter 14 dager. 

Hvis det er vanskelig å få kunden til å betale raskere, kan du vurdere muligheten for å tilby oppdeling av større fakturaer, i stedet for å utsette betalingsfristen. Mange får også god hjelp av å bruke inkasso.

Her finner du flere tips til hvordan du får kunden til å betale raskere.

3. Vurder avtaler med leverandører

Mange bedrifter kjøper tjenester av leverandører. Det er naturlig å ha løpende dialog med leverandører rundt tjenesten eller produktene du kjøper. Det er derfor også lurt å ha en løpende evaluering av bedriftens leverandører med tanke på pris, leveranse og betingelser. Kanskje finnes det andre leverandører som kan gi deg bedre betingelser med bedre kvalitet eller leveringstid.

4. Sjekk omløpshastighet på varelageret

Har du for mye varer på varelageret kan det påvirke likviditeten til bedriften din fordi det binder opp mye kapital. Derfor er det viktig at du har et oppdatert system for å få oversikt over varelageret ditt. Ha rutiner for innkjøp i forhold til forventet salg, hvilke varer som er populære og hvilke som er mindre populære. Har du god lagerstyring vil du også kunne redusere behovet for nedskrivinger.

5. Følg opp fakturaene

Det kan være ulike grunner til at kunden ikke betaler. I tilfeller der kunden din ikke betaler i tide er det viktig at du følger opp kundefordringen. Som kreditor er du ikke pliktig til å sende purring, men det kan være lurt med tanke på at du gjerne vil beholde og bevare det gode kundeforholdet. Du kan ikke ta purregebyr hvis du sender purring før det har gått 14 dager.

Vil du har hjelp til å få inn ubetalte fakturaer? Sjekk ut inkasso-løsningene våre. 

6. Vurder å selge faktura

Vanligvis tar det mellom 2 til 6 uker fra du fakturerer til du får pengene på konto. Ved å la en bank eller et kredittfirma kjøpe fakturaene dine får du pengene på konto med en gang. Dette bidrar også til at du reduserer kredittrisiko. Når du selger fakturaene dine overtar også banken risikoen knyttet til betalinger som er sene eller aldri kommer inn.

7. Ha rutiner på inkasso

Dessverre skjer det fra tid til annen at noen ikke betaler selv om du følger opp med både betalingspåminnelse og purring. I slik tilfeller er inkasso neste steg i prosessen.

Når du skal sende inkasso er det viktig at du setter deg inn i inkassoloven og at du oppfyller kravene til inkassovarsel – ikke minst at du følger god inkassoskikk. Her kan du lese mer om krav til inkasso og god inkassoskikk.

For små bedrifter og enkeltmannsforedrag kan det være tidkrevende å følge opp kunder som ikke betaler. Mange har ikke råd til å ikke få betalt for tjenestene og produktene sine, men sliter også med å få tiden til å strekke til for å følge opp med inkasso. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere å få et profesjonelt inkassobyrå til å følge opp sakene til bedriften din. Sjekk hvilken inkassoløsning som passer best for deg.

 

Trenger bedriften din gode rutiner på økonomien?

Last ned sjekklisten og få orden på likviditeten.