Inkassosatser og gebyrer

Her finner du informasjon om inkassosatser og gebyrer.

Nøkkelsatser for salærer og gebyrer

Dette er satsene som gjelder fra 01.01.2024

Inkassosatsen forblir uendret på kr 700,-
Rettsgebyret (ofte forkortet til «R») er kr 1.277,-
Forsinkelsesrenten øker til 12,50 % p.a.
Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader (forsinkelsesgebyret) kr 470,-
Purregebyr kr 35,-
Inkassovarselgebyr kr 35,-

Betalingsoppfordringsgebyret avhenger av størrelsen på kravet som er til innfordring, se nærmere informasjon nedenfor.

Hvordan settes satsene og gebyrene?

Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring er regulert i Inkassolovforskriften kapittel 1 og 2 og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen.

Hva betyr dette i praksis for deg og din bedrift?

Først og fremst påvirker endringene maksimalsatsen for purregebyr. Denne er 5 % av inkassosatsen, og du kan nå kreve inntil kr. 35,- for å sende purring eller inkassovarsel. Bedrifter må også regulere forsinkelsesrenten i fakturasystemet sitt dersom man beregner renter av for sene betalinger.

Synes du det er slitsomt å følge opp kunder som ikke betaler? Prøv en av inkasso-løsningene våre.

To mennesker som sitter foran pc'en og leser om inkassosatser og gebyrer.
NYE SATSER: Husk å oppdatere purregebyret og forsinkelsesrentene bedriften din opererer med.

Hovedstol

Hovedstol er ingen «stol» , men det restbeløp som fordringshaveren har til gode hos skyldneren, dog uten evt renter, omkostninger eller andre tilleggskrav.

Hovedstol og inkasso – typiske misforståelser

Det kan lett oppstå misforståelser og konflikter i en inkassoprosess om man ikke er tydelig på kostnadene som oppstår. Man kan få inkassokrav mot seg selv om hovedstol er kr 0. Dette kan være en følge av at renter/forsinkelsesrenter, gebyrer eller andre omkostninger ikke er blitt betalt.

Du trenger ikke å ha fått inkassoregningen før du er pliktig å betale. Mange misforstår betydningen av et inkassovarsel og tror at så lenge de betaler hovedstol før de får betalingsoppfordring så er det greit. Det stemmer ikke. Plikten til å betale inkassoomkostninger inntrer når inkassobyrået mottar kravet til innfordring. Det er mao ikke mottak av betalingsoppfordringen som utløser plikten til å betale inkassoomkostninger.

Ingen liker å betale purregebyr eller forsinkelsesrenter, men det er lovmessige krav og kreditor kan sende manglende betaling av disse til inkasso selv om hovedstol er betalt innen inkassofristen.

Les også: Slik håndterer du tvister ved inkasso.

Inkassosalær

Hvordan beregnes inkassosalær?

Inkassosalær blir regulert i forskrift til inkassoloven og beregnes etter en trappetrinnsmodell ut i fra beløpet på hovedstolen (det opprinnelige kravet). og en totrinnsmodell som kalles for lett og tungt salær eller lette og tunge krav.

Lett salær: Når betalingsoppfordring ihht inkassoloven § 10 sendes etter at betalingsfristen ihht tidligere tilsendt inkassovarsel er utløpt, kan det kreves lett salær ihht tabell i inkassolovforskriften.

Tungt salær: Når betalingsfristen ihht betalingsoppfordringen er overskredet med mer enn 28 dager, kan det kreves tungt salær ihht tabell inkassolovforskriften.

For begge tilfelle må man være klar over at dersom kravet skriver seg fra ikke mva-pliktig virksomhet (f eks krav på avdrag og renter på et lån), kan det i tillegg kreves 25 % ekstra inkassosalær. Og hvis det er et krav hvor skyldneren ikke er forbruker, kan satsene økes med 1,5 ganger.

Dersom den som skylder penger betaler hele kravet, dvs hovedstol, purregebyr og evt gebyr ihht forsinkelsesrenteloven, innen betalingsfristen i inkassovarslet, skal det ikke betales ytterligere omkostninger.

Hvor stort kan salæret bli?

Inkassobyråer bruker standardiserte maks-satser fra myndighetene for hvor store gebyrer som kan ilegges den som skylder penger.

Når forsvinner retten til å kreve inkassosalær?

Retten til å kreve inkassosalær, kan bortfalle dersom det blir gjort feil i inkassoprosessen, eller hvis det er uenighet om kravet er rettmessig. Ved uenighet om kravets rettmessighet, kan kravet bringes inn for forliksrådet for å forsøke og få avklart uenigheten.

Vil du vite mer om tjenestene våre innen inkasso? Sjekk hvilken løsning som passer best for deg. 

Rettsgebyr

Hva er rettsgebyr?

Rettsgebyr blir krevd at det offentlige som godtgjørelse for behandling av bl a forliksklager, rettsaker, ulike typer tvangsfullbyrdelse. Hvor mye/ hvor mange rettsgebyr som må betales for den enkelte sak, er bestemt i rettsgebyrloven med forskrifter.

Når betaler man rettsgebyr?

Man kan måtte betale flere rettsgebyr. For eksempel hvis du tar saken til forliksrådet må man betale et forskudd på kr 1404, som du kan få tilbake dersom den som skylder penger dømmes til å betale rettsomkostningene. Noen inkassobyråer legger ut dette for deg, fram til forliksrådet beslutter hvem som har ansvaret for å betale.

Forsinkelsesrenter

Forsinkelsesrente er en rente du kan kreve om kundene dine ikke betaler til avtalt tid. I følge forsinkelsesrenteloven kan du beregne renter på fordringen fra dagen etter forfall hvis det er avtalt forfallstid på fakturaen. Er ikke forfallsdato avtalt, kan du kreve rente tidligst 30 dager etter fakturadatoen.

Sats for forsinkelsesrente

Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra henholdsvis 1. januar og 1. juli. Renten skal være Norges Banks styringsrente pluss minst 8 prosentpoeng.

Fra 01. januar 2024 er forsinkelsesrenten 12,50%.
Du kan beregne forsinkelsesrenten ved å bruke denne kalkulatoren.

B2B-renten kan være høyere

Utenfor for forbrukerforhold, kan det avtales en høyere forsinkelsesrentesats enn den lovbestemte.

Forsinkelsesrente i forbrukerforhold

I forbrukerforhold kan fordringshaveren enten kreve forsinkelsesrente ihht den lovbestemte satsen, eller forsinkelsesrente med den satsen som løper i forholdet fra tidligere (f eks den avtalte rentesatsen i kredittkort forhold).

Purregebyr

Purregebyr er en kostnad som tillegges et krav som er forfalt til betaling. En bedrift kan maksimalt sende ut 2 purringer med gebyr. Eventuelt 1 purring og 1 inkassovarsel.

Krav til purring

Etter forfall er det opp til deg hvor lenge du vil vente med å purre på innbetalingen, men Intrum anbefaler å starte raskt. Gjeld er ferskvare og jo fortere du starter med å innfordre den jo mer sannsynlig er det at du får betalt.

Men skal du kreve gebyr på purringen må følgende krav være oppfylt:

  • Minst 14 dager siden forfall
  • Purringen skal være skriftlig. Det kan benyttes epost eller meldinger i portal type nettbank eller innlogget kundesystem
  • Det må være en betalingsfrist på 14 dager
  • Det må fremkomme hva kravet gjelder. Fakturanummer holder.
  • Størrelse på purregebyr
  • Størrelse på renter /rentesats
  • Dersom purringen er/skal være et inkassovarsel må det opplyses kravet blir sendt til inkasso dersom kravet ikke er gjort opp innen betalingsfristen.
  • Fordringshaver kan sende purring eller inkassovarsel dagen etter forfall, men gjøres det, kan det ikke kreves gebyr.

Satser

  • Purregebyret kan maksimalt være på 1/20 av inkassosatsen. Denne fastsettes hvert år i Forskrift til inkassoloven.
  • Pr. 01.07.2024 er maksimalt purregebyr 35 kr.

Purregebyr og merverdiavgift

Skyldneren kan ikke belastes for merverdiavgift av purregebyrene. Om en fordringshaver benytter et merverdiavgiftspliktig inkassobyrå til å sende ut purringer, vil fordringshaveren måtte betale merverdiavgift til byrået, uten at merverdiavgiften kan belastes skyldner.

Les mer om inkassoprosessen.

EU-gebyret/Late payment gebyret

Når et krav ikke blir betalt ved avtalt forfall, evt dersom det ikke er avtalt forfall, at det ikke er blitt betalt innen 30 dager etter at påkrav er sendt skyldneren, kan kravshaveren kreve forsinkelsesrenter ihht forsinkelsesrentelovens bestemmelser. I tillegg kan kravshaveren, etter de samme regler, kreve betalt et gebyr dersom skyldneren ikke er en forbruker. Gebyret blir normalt kalt EU-gebyr eller late payment gebyr. Finansdepartementet kan regulere gebyrets størrelse hvert år den 1.1. og den 1.7. For tiden er gebyret NOK 470. Fordringshaveren kan velge og kreve et lavere gebyr. I motsetning til purregebyr etter inkassolovens bestemmelser, trenger ikke fordringshaveren vente 14 dager etter forfall før gebyret kan kreves betalt. På samme måte som ved forsinkelsesrenter, er det ikke krav om at det er inngått avtale om at det skal betales EU-gebyr ved for sen betaling.

Dersom det senere iverksettes inkasso for å få inndrevet det ubetalte kravet, vil skyldneren etter inkassolovens bestemmelser være pliktig til å betale inkassoomkostninger. Men ved beregning av størrelsen på inkassoomkostningene, vil det bli tatt hensyn til om det også er krevet betalt EU-gebyr.

*Forbruker - en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.


Vil du få bedre kontroll på økonomien i bedriften?